Nettopp tilbake fra
frokostseminar om Forbrukerrådets rapport "Out of Control", om hvordan dagens annonsebransje hverken har kontroll på innsamling eller spredning av persondata. Det var først innledninger fra Forbrukerrådet og noen bransjeaktører, før en "debatt" med et panel bestående hovedsaklig av bransjeaktører i tillegg til Forbrukerrådet avsluttet det hele.
Inger Lise Blyverket fra forbrukerrådet holdt først en innledning hvor hun presenterte hovedfunnene fra
rapporten, og noe av motivasjonen og bakrgunnen for arbeidet de har gjort. Hun unnskyldte seg på forhånd at hun kom til å være krass, men når innlegget blir avsluttet med at problemet ville løse seg om aktørene fulgte gjeldende lovverk, er etter min mening unnskyldningen overflødig. Det var en god gjennomgang av problemene og maktesløsheten man som forbruker står overfor, hvor man i realiteten ikke har noen valg, eller noen reell mulighet til å vite hva man "samtykker" til, eller hvordan og hvilke data som samles inn om deg.
Neste innlegg var fra Erik Bugge, daglig leder i
Kobler, som også var initiativtager og arrangør av seminaret. Kobler er selv en annonseplatform, men prøver å skille seg ut ved å tilby det de kaller kontekstuell annonsering. Altså at annonsene man ser er relevant for innholdet på siden/appen man er på, men ikke basert på hvem man er eller hvilke interesser man har utover det. Imidlertid handlet mesteparten av innlegget hans om hvordan dagens overvåkningsbaserte annonsemaskineri fungerer, og hva som er problemene med det. Lite nytt dersom man har satt seg litt inn i det fra før, men et innlegg jeg gjerne skulle sett at den jevne internettbruker kunne få se. Hele innlegget var et godt argument for å blokkere sporing og reklame så godt man bare kan.
Siste innlegg var fra Marius Huseby Gulbrandsen, ansvarlig for målgruppedata i Orkla. Her ble det desverre mye slipssnakk. Det han sa som
var interessant var om hvordan de hadde konsolidert og kvittet seg med en mengde forskjellige systemer og underleverandører på annonse- og persondatasiden som følge av GDPR. Dette hadde igjen ført til det han omtalte som
svært strenge regler internt over hvilke data de kunne bruke og hvordan de håndterte og håndhevet samtykke. Det han imidlertid var vag på er
hvorfor de så seg nødt til å samle og behandle persondata i det heletatt, og hvilke begrensninger de strenge interne retningslinjene går ut på. Selv om jeg skjønner at det nok ikke er lett å gå i detalj på dette uten å gi fra seg intern informasjon, så illustrerer det på en ypperlig måte maktubalansen mellom forbrukerne som har liten eller ingen kunnskap og kontroll over hvilke data som samles inn, og bransjeaktørene som samler inn og kartlegger detaljerte opplysninger om oss. De vil vite alt om oss, men forblir selv nokså usynlige for forbrukeren.
Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt med et panel bestående av Camilla Grund (daglig leder i INMA, Interesseorganisasjonen for digital
markedsføring og kommunikasjon), Kathrine Saastad (daglig leder i DIAR, som har en uleselig webside uten at man gir tilgang til tredjeparts javascript), Finn Myrstad (fagdirektør digitale tjenester i Forbrukerrådet), Jan Morten Drange (daglig leder i Annonsørforeningen) og Marius Huseby Gulbrandsen (ansvarlig for målgruppedata hos Orkla). Panelet ble ledet av Bjarte Humborstad (Oslo Technology Consulting), som desverre var mer opptatt av seg selv enn av å få en god debatt ut av panelet.
Panelets friskeste deltager var nok Kathrine Saastad som på et tidspunkt mente at uten at media og annonsører hadde tilgang til persondata så ville demokratiet stå i fare. Nokså diametralt motsatt av min egen oppfatning, så det var jo et litt spennende perspektiv. Jeg kunne godt tenke meg å få utdypet det, men panelets moderator så det tydeligvis ikke på samme måte. Ellers var panelet desverre veldig ensidig. Det ble mye snakk om at man har gjort mye, men at ting er vanskelig og at ting tar tid. At måten innsamling og deling av persondata ikke er i tråd med loven så bare ut til å være bare sånn middels interessant. Unntaket var naturlig nok Finn Myrstad fra Forbrukerrådet, som poengterte at vi trenger håndheving av gjeldende lovverk siden bransjens egen selvregulering beviselig har feilet.
Det ble aldri noe særlig diskusjon rundt det, men det ble tid til ett spørsmål fra salen, som jeg klarte å kuppe til meg. Alltid vanskelig å referere seg selv, men intensjonen med spørmålet mitt var i hvertfall å prøve å få bransjen til å si noe om den maktubalansen som vi som forbrukere opplever i forhold til hva de vet (krever å vite) om oss, mens vi ikke får vite noe om dem. Jeg synes Shoshana Zuboffs metafor med enveisspeilet er dekkende. Annonseplatformene skal se oss, men vi får ikke se dem. Med hvilken rett kan de kreve mine persondata? Uansett ikke helt sikker på om det kom frem så godt som det skulle, men igjen ble det en runde med ganske vage svar fra bransjen. Det ble henvist til viktigheten av å bevare og kunne trekke tilbake samtykke, at de listet opp alle sine samarbeidspartnere på websidene sine osv. Men problemet med at man ikke vet
hva man samtykker til, eller kan vite noe om hvilke data som samles og hvordan de brukes var det kun Forbrukerrådets representant som reflekterte over.
Jeg tviler ikke på at bransjen gjerne vil holde seg innenfor lovverket, og at de tar problemstillingene de jobber med alvorlig. Jeg tror dem når de sier at de jobber mye med å få på plass rammeverk og tekniske løsninger for å håndtere samtykke og at de vil gi forbrukerne reell kontroll over disse prosessene. Men mitt inntrykk etter dette seminaret er at bransjen, som forbrukerrådet sier, er helt utenfor kontroll. De har sett seg såpass blind på en forretningsmodell som er bygget på en grenseoverskridende overvåkning av individet at de ikke er i stand til å se for seg et annonsemarked uten dette datagrunnlaget. Det grunnleggende dypt uetiske i modellen berøres ikke, og med få unntak ser det ut til at det ikke er noen vilje til å røre ved den. Istedet for å skrelle ned og starte en moralsk skakkjørt bransje på nytt, så insisterer man på kompliserte tekniske løsninger som skal gjøre dem stuerene uten at det i realiteten gir forbrukerne hverken mer kontroll eller kunnskap om hvilke data de forskjellige selskapene har om dem, eller hva de brukes til.
#
norge #
personvern #
outofcontrol #
forbrukerrådet #
seminar
